Verktøyet anslår årlig uføretrygd ut fra inntekten din de beste årene før uførhet, etter hovedregelen om 66 prosent opp til 6G. Det viser også minsteytelsen hvis inntekten var lav.
Hva sier reglene om uføretrygd?
Uføretrygd fra folketrygden skal erstatte arbeidsinntekt du har mistet på grunn av varig nedsatt inntektsevne. Etter folketrygdloven kapittel 12 utgjør full uføretrygd 66 prosent av beregningsgrunnlaget.
Hvordan fastsettes beregningsgrunnlaget?
Grunnlaget er gjennomsnittet av pensjonsgivende inntekt i de tre beste av de fem siste årene før du ble ufør. Inntekt over 6G regnes ikke med. Med grunnbeløpet lagt til grunn (G = 136 549 kroner) tilsvarer 6G rundt 819 000 kroner – tjente du mer enn dette, får du altså ikke uttelling for den delen.
Regneeksempel
Anta at de tre beste årene i snitt ga 480 000 kroner i inntekt. Beregningsgrunnlaget blir da 480 000 kr, og full uføretrygd blir 66 % = 316 800 kroner i året før skatt.
Hva er minsteytelsen?
Hadde du lav eller ingen inntekt, sikrer minsteytelsen et gulv:
- Ordinær sats (bor med ektefelle/samboer): 2,329 × G
- Høy sats (enslig): 2,529 × G
Med G = 136 549 kr gir det rundt 318 000 kr for ordinær sats og rundt 345 000 kr for høy sats per år. Kalkulatoren bruker den høyeste av beregnet ytelse og minsteytelse.
Gradert uføretrygd
Er du delvis ufør, for eksempel 50 prosent, halveres ytelsen tilsvarende. Du kan også ha noe arbeidsinntekt ved siden av. Det finnes et fribeløp (0,4G), og fra 1. juli 2026 innføres en regel om at avkortingen ikke kan overstige 70 prosent av hver krone du tjener over fribeløpet – det betyr at det alltid skal lønne seg å jobbe litt.
Viktig om skatt og barnetillegg
Uføretrygd skattlegges som lønnsinntekt, ikke som pensjon. Har du barn under 18 år, kan du i tillegg ha rett på barnetillegg. Kalkulatoren gir et brutto anslag og erstatter ikke et vedtak fra NAV.
De fullstendige reglene, satsene og endringene for 2026 finner du hos NAV – uføretrygd. Bruk anslaget som utgangspunkt for å vurdere økonomien hvis arbeidsevnen din endrer seg.
Ofte stilte spørsmål
Hvordan beregnes uføretrygden min?
NAV tar gjennomsnittet av pensjonsgivende inntekt i de tre beste av de fem siste kalenderårene før uføretidspunktet, begrenset til 6 G per år. Uføretrygden er 66 % av dette grunnlaget, justert for uføregrad og trygdetid. Tjente du 500 000 kr, blir full uføretrygd 330 000 kr; med inntekt på 6 G eller mer er maksimal ytelse cirka 540 700 kr fra mai 2026.
Hva er minste uføretrygd i 2026?
Ved 100 % uførhet og full trygdetid er minsteytelsen 2,48 G for enslige – 338 642 kr fra mai 2026 – og 2,28 G (311 332 kr) for gifte og samboende. Ble du ufør før fylte 26 år på grunn av alvorlig og varig sykdom, gjelder de høyere ung ufør-satsene: 2,91 G (397 358 kr) for enslige og 2,66 G (363 220 kr) for gifte.
Hvor mye kan jeg tjene ved siden av uføretrygden?
Du kan ha arbeidsinntekt inntil fribeløpet på 0,4 G – 54 620 kr i 2026 – uten at trygden reduseres. Inntekt over fribeløpet gir gradvis avkorting: trygden reduseres med et beløp som tilsvarer den overskytende inntekten ganget med din kompensasjonsgrad. Uføregraden din endres ikke, så trygden øker igjen hvis inntekten faller.
Hvordan beskattes uføretrygd?
Uføretrygd skattlegges som lønnsinntekt, ikke som pensjon: trygdeavgiften er 7,6 % i 2026, og du får vanlig minstefradrag (46 %, maks 95 700 kr) og personfradrag (114 540 kr). Uføre får dermed ikke det særskilte skattefradraget som gjelder for alderspensjonister.
Hva er barnetillegget, og hvordan behovsprøves det?
Uføre som forsørger barn under 18 år kan få inntil 0,4 G per barn per år – 54 620 kr i 2026. Tillegget er behovsprøvd: det avkortes med 50 % av samlet inntekt over et fribeløp på 4,6 G når barnet bor med begge foreldrene og 3,1 G hos enslige forsørgere, med tillegg på 0,4 G per barn utover det første. Uføretrygd og barnetillegg kan dessuten ikke overstige 95 % av inntekten din før uførheten.
Hva betyr trygdetid for ytelsen?
Full uføretrygd krever 40 års trygdetid – medlemskap i folketrygden, normalt botid i Norge, mellom fylte 16 år og uføretidspunktet med fremskriving til pensjonsalder. Kortere trygdetid gir forholdsmessig avkorting: 30 års trygdetid gir 30/40, altså 75 prosent av full ytelse.