Verktøyet anslår årlig uføretrygd ut fra inntekten din de beste årene før uførhet, etter hovedregelen om 66 prosent opp til 6G. Det viser også minsteytelsen hvis inntekten var lav.
Hva sier reglene om uføretrygd?
Uføretrygd fra folketrygden skal erstatte arbeidsinntekt du har mistet på grunn av varig nedsatt inntektsevne. Etter folketrygdloven kapittel 12 utgjør full uføretrygd 66 prosent av beregningsgrunnlaget.
Hvordan fastsettes beregningsgrunnlaget?
Grunnlaget er gjennomsnittet av pensjonsgivende inntekt i de tre beste av de fem siste årene før du ble ufør. Inntekt over 6G regnes ikke med. Med grunnbeløpet lagt til grunn (G = 136 549 kroner) tilsvarer 6G rundt 819 000 kroner – tjente du mer enn dette, får du altså ikke uttelling for den delen.
Regneeksempel
Anta at de tre beste årene i snitt ga 480 000 kroner i inntekt. Beregningsgrunnlaget blir da 480 000 kr, og full uføretrygd blir 66 % = 316 800 kroner i året før skatt.
Hva er minsteytelsen?
Hadde du lav eller ingen inntekt, sikrer minsteytelsen et gulv:
- Ordinær sats (bor med ektefelle/samboer): 2,329 × G
- Høy sats (enslig): 2,529 × G
Med G = 136 549 kr gir det rundt 318 000 kr for ordinær sats og rundt 345 000 kr for høy sats per år. Kalkulatoren bruker den høyeste av beregnet ytelse og minsteytelse.
Gradert uføretrygd
Er du delvis ufør, for eksempel 50 prosent, halveres ytelsen tilsvarende. Du kan også ha noe arbeidsinntekt ved siden av. Det finnes et fribeløp (0,4G), og fra 1. juli 2026 innføres en regel om at avkortingen ikke kan overstige 70 prosent av hver krone du tjener over fribeløpet – det betyr at det alltid skal lønne seg å jobbe litt.
Viktig om skatt og barnetillegg
Uføretrygd skattlegges som lønnsinntekt, ikke som pensjon. Har du barn under 18 år, kan du i tillegg ha rett på barnetillegg. Kalkulatoren gir et brutto anslag og erstatter ikke et vedtak fra NAV.
De fullstendige reglene, satsene og endringene for 2026 finner du hos [NAV – uføretrygd](https://www.nav.no/uforetrygd). Bruk anslaget som utgangspunkt for å vurdere økonomien hvis arbeidsevnen din endrer seg.
Ofte stilte spørsmål
Hvor mye er uføretrygd per måned i 2026?
Uføretrygd varierer betydelig basert på tidligere inntekt og uføregrad. Minste uføretrygd for enslige er cirka 23 500 kroner per måned ved 100% uføregrad. Med middels inntekt (400 000-500 000 kroner årlig før uførhet) får de fleste mellom 22 000-28 000 kroner månedlig. Høyinntektstakere med tidligere lønn over 700 000 kroner kan motta 35 000-42 000 kroner per måned. Eksakt beløp avhenger av pensjonsgivende inntekt fra dine beste inntektsår, justert med G-verdi (grunnbeløp). Bruk vår uføretrygd kalkulator for personlig estimat basert på din situasjon.
Hvordan beregner NAV uføretrygd?
NAV beregner uføretrygd ved å ta utgangspunkt i gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt fra dine beste inntektsår før uførhet. Formelen gir 66% av inntekt opp til 6G (cirka 744 000 kroner i 2026), og deretter 40-50% av inntekt mellom 6G og 12G. Dette multipliseres med din fastsatte uføregrad. Eksempel: Med 450 000 kroner i årlig inntekt og 100% uføregrad får du cirka 297 000 kroner årlig (24 750 kroner månedlig) før skatt. NAV justerer også for eventuelle pensjoner, ektefelletillegg og barnetillegg. Beregningen tar minimum tre år, ofte de tre beste inntektsårene dine mellom fylte 23 år og uføretidspunktet.
Hva får jeg utbetalt i uføretrygd etter skatt?
Nettoutbetaling etter skatt avhenger av brutto uføretrygd og ditt skattefradrag. Uføretrygd er skattepliktig, men du får særfradrag for uførhet på inntil 1,5G (186 000 kroner i 2026) pluss vanlig minstefradrag. Ved 300 000 kroner brutto årlig uføretrygd betaler du cirka 40 000-50 000 kroner i skatt, som gir 20 800-21 700 kroner netto månedlig. Ved 400 000 kroner brutto får du cirka 27 000-28 500 netto per måned. Høyere inntekter beskattes progressivt høyere. Vår kalkulator estimerer både brutto og netto basert på 2026-satser. Husk at faktisk skatt også påvirkes av andre fradrag, formue og bostedskommune.
Hvor mye i uføretrygd ved 100 prosent uføregrad?
Ved 100 prosent uføretrygd får du full beregnet ytelse basert på tidligere inntekt. Minimum er 2,28G årlig for enslige (cirka 282 700 kroner eller 23 500 kroner månedlig før skatt). Med gjennomsnittlig norsk lønn (500 000 kroner årlig) gir 100% uføregrad cirka 330 000 kroner årlig (27 500 kroner månedlig). Maksimal uføretrygd for høyinntektstakere som tjente over 1 million kroner ligger på 480 000-510 000 kroner årlig (40 000-42 500 kroner månedlig). Eksakt beløp beregnes individuelt av NAV basert på dine beste inntektsår. Forsørgere får høyere minstesats på 2,48G. Ytelsen justeres årlig ved G-regulering, vanligvis fra 1. mai.
Kan jeg kombinere uføretrygd med arbeid?
Ja, du kan kombinere gradert uføretrygd med deltidsarbeid. Hvis du har 50% uføregrad, kan du jobbe inntil 50% stilling og samtidig motta 50% av beregnet uføretrygd. Ved 75% uføregrad får du 75% av full uføretrygd og kan jobbe inntil 25%. NAV setter inntektsgrenser basert på din beregnede arbeidsevne. Overstiger arbeidsinntekten grensen, reduseres uføretrygden tilsvarende. Fordelen er at total økonomi ofte blir bedre med kombinasjonen enn kun full uføretrygd. Du beholder også tilknytning til arbeidslivet. Rapporter all arbeidsinntekt til NAV for korrekt utbetaling. Vår kalkulator hjelper deg å beregne optimal kombinasjon av uføretrygd og arbeidsinntekt for din situasjon.
Hva er forskjellen mellom uføretrygd og AAP?
Arbeidsavklaringspenger (AAP) er en midlertidig ytelse mens NAV vurderer arbeidsevnen din og du deltar i arbeidsrettede tiltak. AAP kommer før eventuell uføretrygd og varer normalt inntil 4 år. Uføretrygd er en varig ytelse som forutsetter varig nedsatt arbeidsevne. AAP gir maksimalt 66% av tidligere inntekt opp til 6G, mens uføretrygd kan gi mer ved høyere inntekter. AAP utbetales fra dag 1 når vilkårene er oppfylt, mens uføretrygd krever minimum 52 ukers sykmelding først. AAP er mer fleksibel ved bedring, mens uføretrygd forutsetter varig lidelse. Skatteregler er like for begge ytelser. De fleste overgår fra AAP til uføretrygd når alle behandlingsmuligheter er utprøvd.
Hvordan påvirkes uføretrygd av ektefelles inntekt?
Ektefelles inntekt påvirker ikke din uføretrygd direkte – ytelsen beregnes kun ut fra din egen tidligere inntekt og uføregrad. Derimot kan du ha rett til ektefelletillegg hvis ektefellen din forsørger deg og har lav eller ingen egen inntekt. Ektefelletillegget er inntektsprøvd og reduseres hvis ektefellen tjener over visse grenser. Skattemessig kan ektefelles inntekt påvirke din effektive skatteprosent hvis dere skattlegges sammen. Forsørger du ektefelle eller barn, kan du få høyere minstesats (2,48G) enn enslige (2,28G). Ved søknad om uføretrygd ser NAV kun på din arbeidsevne og inntektshistorikk, ikke familiens totale økonomi. Ektefellen kan ha full jobb uten at det reduserer din uføretrygd.
Reguleres uføretrygd årlig?
Ja, uføretrygd reguleres årlig når Stortinget vedtar ny G-verdi (grunnbeløp), vanligvis 1. mai. I 2026 er G 124 028 kroner. Reguleringen følger lønns- og prisvekst i samfunnet for å opprettholde kjøpekraft. Historisk har G økt med 2-4% årlig, men variasjonen er stor. I 2024 økte G med 6,9% på grunn av høy inflasjon, mens 2023 ga 5,2% økning. Regulering betyr at både minste og maksimale uføretrygd øker proporsjonalt. Din utbetaling øker automatisk – du trenger ikke søke. NAV sender informasjon om nytt beløp før regulering. Ved høy inflasjon kan det komme ekstraregulering. Framtidig G-utvikling er usikker, men prognoser for 2026-2027 anslår 3-4% årlig vekst basert på forventet lønnsvekst.
Hva skjer hvis uføregraden min endres?
Hvis helsetilstanden din bedres eller forverres vesentlig, kan NAV endre uføregraden. Ved bedring (lavere uføregrad) reduseres månedlig utbetaling tilsvarende – fra eksempelvis 100% til 75% eller 50%. Ved forverring kan graden økes, som gir høyere utbetaling. Endringer krever ny medisinsk vurdering og dokumentasjon. Du kan selv melde fra til NAV ved vesentlig endring i funksjonsevne. NAV kan også innkalle deg til ny vurdering, spesielt hvis uføretrygden ble innvilget med forventet bedring. Endring i uføregrad påvirker også hvor mye du kan jobbe – 50% uføregrad tillater 50% arbeid. Bruk vår kalkulator til å se økonomiske konsekvenser av ulike uføregrader. Overgang fra gradert til full uføretrygd eller omvendt skjer ikke automatisk – det krever ny søknad eller NAV-vurdering.
Påvirker uføretrygd fremtidig alderspensjon?
Ja, perioder på uføretrygd teller med i opptjening av alderspensjon. NAV beregner pensjonspoeng basert på hva du ville tjent hvis du ikke var blitt ufør, ikke faktisk uføretrygd. Dette sikrer at uføretrygd ikke straffer fremtidig pensjon. Fra 67 år (vanlig pensjonsalder) går du automatisk over fra uføretrygd til alderspensjon. Overgangen skal i teorien være nøytral økonomisk, men kan gi små endringer. AFP (avtalefestet pensjon) fra 62 år kan kombineres med uføretrygd hvis du har rett til begge. Tjenestepensjon fra tidligere arbeidsgiver samordnes med uføretrygd og kan redusere utbetalingen. Privat pensjonssparing (IPS) påvirkes ikke. For de fleste gir kombinasjonen av alderspensjon og eventuelle tilleggspensjon tilsvarende eller høyere utbetaling enn uføretrygd etter 67 år.