Legg inn nettoformuen din, så regner verktøyet ut hvor mye formuesskatt du skal betale til kommune og stat etter bunnfradraget. Det tar høyde for de to trinnene i 2026.
Hva er formuesskatt?
Formuesskatt er en skatt på den samlede nettoformuen din – altså verdien av alt du eier (bolig, bankinnskudd, aksjer, bil) minus gjeld – over et visst bunnfradrag. Den betales dels til kommunen og dels til staten, men du forholder deg til én samlet sats.
Hvor mye er bunnfradraget i 2026?
For inntektsåret 2026 er bunnfradraget 1 900 000 kroner for enslige og 3 800 000 kroner for ektefeller som lignes under ett. Har du nettoformue under denne grensen, betaler du ingen formuesskatt i det hele tatt.
Hvordan beregnes satsen?
Formuesskatten er trinndelt:
| Nettoformue over bunnfradrag | Sats |
|---|---|
| Opptil 20 mill. kr | 1,0 % |
| Over 20 mill. kr | 1,1 % |
Du betaler altså kun av det som overstiger bunnfradraget, ikke av hele formuen.
Når lønner verdsettingsrabattene seg?
Her ligger nøkkelen til at mange betaler mindre enn de tror. Ikke alle eiendeler verdsettes til full verdi:
- Primærbolig: verdsettes til 25 % av markedsverdi (for den delen under 10 mill.).
- Aksjer og driftsmidler: verdsettes til 80 % (20 % rabatt).
- Sekundærbolig: verdsettes til 100 %.
Et konkret eksempel
Kari er enslig og eier en primærbolig verdt 5 millioner, har 800 000 i banken og 1,2 millioner i aksjer. Boligen teller med 25 % = 1 250 000 kr. Aksjene teller med 80 % = 960 000 kr. Banken teller fullt = 800 000 kr. Samlet skattemessig formue blir 3 010 000 kr. Etter bunnfradraget på 1 900 000 kr gjenstår 1 110 000 kr. Formuesskatten blir 1,0 % av dette = 11 100 kroner.
Hvordan tolker du resultatet?
Kalkulatoren forutsetter at du legger inn den skattemessige nettoformuen (etter rabatter). Er du usikker på verdsettingen, finner du tallene i den forhåndsutfylte skattemeldingen. Husk at gjeld trekkes fra, men gjeld knyttet til rabatterte eiendeler reduseres tilsvarende.
De offisielle satsene og verdsettingsreglene finner du hos [Skatteetaten – formuesskatt](https://www.skatteetaten.no/satser/formuesskatt/). Bruk verktøyet til å teste hvordan en ekstra aksjeinvestering eller nedbetaling av gjeld påvirker regningen før neste skattemelding.
Ofte stilte spørsmål
Hva er formuesskatt?
Formuesskatt er en årlig skatt på din nettoformue, altså verdien av alt du eier fratrukket gjeld. Skatten beregnes per 31. desember hvert år og gjelder formue over et visst fribeløp. I 2026 er fribeløpet 1,7 millioner kroner for enslige og 3,4 millioner kroner for ektepar. Formuesskatten utgjør mellom 0,95% og 1,1% av formue over fribeløpet, avhengig av totalt formuesgrunnlag. Formålet med skatten er å bidra til jevnere formuesfordeling og økte skatteinntekter fra dem med størst økonomisk bæreevne.
Hvordan beregne formuesskatt?
For å beregne formuesskatt summerer du først all din formue: bankinnskudd, aksjer, bolig, bil, og andre verdier. Deretter trekker du fra all gjeld. Dette gir nettoformuen. Bolig verdsettes særskilt – primærbolig til 25% av markedsverdi, sekundærbolig til 90%. Fra nettoformuen trekker du fribeløpet (1,7 mill. for enslige, 3,4 mill. for par). På beløpet over fribeløpet betaler du 0,95% formuesskatt opp til 20 millioner kroner, deretter 1,1% på det overskytende. Eksempel: Med 5 millioner i nettoformue som enslig betaler du 0,95% av 3,3 millioner = 31.350 kroner i formuesskatt.
Hvor mye formuesskatt må jeg betale?
Hvor mye formuesskatt du må betale avhenger av din totale nettoformue. Med nettoformue under 1,7 millioner kroner (enslig) eller 3,4 millioner kroner (ektepar) betaler du ingen formuesskatt. Over disse beløpene betaler du 0,95% på formue opp til 20 millioner kroner, og 1,1% på det som overstiger. Et konkret eksempel: Har du 3 millioner i nettoformue som enslig, betaler du 0,95% av 1,3 millioner = 12.350 kroner årlig. Med 25 millioner i formue betaler du 0,95% av 18,3 millioner + 1,1% av 5 millioner = 173.850 + 55.000 = 228.850 kroner. Bruk vår kalkulator for nøyaktig beregning.
Når må man betale formuesskatt?
Du må betale formuesskatt hvis din nettoformue per 31. desember overstiger fribeløpet på 1,7 millioner kroner for enslige eller 3,4 millioner kroner for ektepar. Formuesskatten fastsettes når du leverer skattemeldingen, normalt innen 30. april året etter inntektsåret. Skatten forfaller til betaling i to terminer: Første termin betales i mars og andre termin i september/oktober, avhengig av skatteoppgjøret. Hvis du får restskatt inkludert formuesskatt, kan du søke om utsettelse eller avdragsordning hos Skatteetaten. Merk at formuesverdiene måles på slutten av året, så disposisjoner i desember påvirker skatten.
Hva er grensen for formuesskatt?
Grensen for formuesskatt i 2026 er et fribeløp på 1,7 millioner kroner for enslige og 3,4 millioner kroner for ektepar og samboere som lignes sammen. Dette er nettoformue, altså verdien av alle eiendeler minus gjeld. Formue under disse beløpene er skattefri. Viktig å huske er at bolig verdsettes til rabatterte verdier: primærbolig til kun 25% av markedsverdi (opptil 10 millioner), som betyr at du i praksis kan ha høyere markedsverdi uten å betale formuesskatt. For eksempel kan en primærbolig verdt 6 millioner og innskudd på 200.000 gi skattemessig formue på kun 1,7 millioner (1,5 mill. + 0,2 mill.), som ligger akkurat på grensen.
Hvordan regnes formuesskatt ut?
Formuesskatt regnes ut i flere trinn: 1) Kartlegg all formue per 31. desember – bankinnskudd til pålydende, aksjer til kursverdi, bolig til formuesverdi (25% for primær, 90% for sekundær). 2) Trekk fra all gjeld. 3) Beregn nettoformue. 4) Trekk fra personlig fribeløp (1,7 mill. eller 3,4 mill.). 5) Multipliser overskytende beløp med 0,95% (inntil 20 mill. over fribeløp) og 1,1% (for beløp over 20 mill.). Eksempel: Nettoformue 10 millioner som par gir skatteformue 6,6 millioner over fribeløp = 0,95% av 6,6 mill. = 62.700 kroner i formuesskatt. Kalkulatoren vår automatiserer hele denne beregningen.
Betaler man formuesskatt på bolig?
Ja, du betaler formuesskatt på bolig, men det finnes viktige rabatter. Primærboligen din verdsettes til kun 25% av markedsverdien for formuesformål, og dette gjelder for boligverdi opp til 10 millioner kroner. Verdier over 10 millioner verdsettes høyere. Sekundærbolig og fritidseiendom verdsettes derimot til 90% av markedsverdi. Eksempel: En primærbolig verdt 4 millioner kroner regnes som 1 million i formuesgrunnlaget, mens en hytte verdt 2 millioner regnes som 1,8 millioner. Dette gjør at terskelen for å betale formuesskatt på primærbolig er relativt høy. Sammen med gjeldsfradrag og personlig fribeløp, betaler de fleste boligeiere ikke formuesskatt.
Hva er formuesskatt på aksjer?
Formuesskatt på aksjer beregnes av aksjenes verdi per 31. desember. Børsnoterte aksjer verdsettes til sluttkurs siste handelsdag i året, mens unoterte aksjer verdsettes etter særskilte regler basert på selskapets skattemessige formuesverdi. Aksjer i eget AS hvor du er ansatt kan gi rett til skjermingsfradrag, som reduserer formuesgrunnlaget. Aksjesparekonto (ASK) inngår også i formuen til markedsverdi. Skattesatsen er den samme som øvrig formue: 0,95% for formue opp til 20 millioner over fribeløp, deretter 1,1%. Eksempel: Aksjeportefølje på 5 millioner kroner vil bidra med dette beløpet til din totale nettoformue, og dermed øke formuesskatten tilsvarende. Gevinst beskattes separat som kapitalinntekt.
Kan jeg redusere formuesskatten lovlig?
Ja, det finnes flere lovlige måter å redusere formuesskatt på. Nedbetaling av gjeld reduserer nettoformuen direkte. Innskudd i individuell pensjonssparing (IPS) og særskilt pensjonssparing inntil 15.000 kroner årlig er fritatt for formuesskatt. Gave til barn innenfor skattefrie beløp (inntil 60.000 kroner årlig per barn) overfører formue ut av din beholdning. Investering i primærbolig utnyttes gunstig siden den kun verdsettes til 25%. Skjermingsfradrag for eiere av aksjer i eget AS reduserer formuesgrunnlaget. Timing av kjøp og salg rundt årsskiftet kan også påvirke verdien per 31. desember. Vår kalkulator kan vise effekten av ulike strategier, men konsulter alltid skatterådgiver for personlig tilpasset optimalisering.
Hvordan påvirker ekteskap formuesskatten?
Ekteskap og registrert partnerskap gir høyere samlet fribeløp for formuesskatt. Ektepar har felles fribeløp på 3,4 millioner kroner, mot 1,7 millioner hver som enslige. Dette betyr at to personer med 2 millioner kroner hver i nettoformue vil betale formuesskatt som enslige (300.000 kr samlet over fribeløp), men ingen skatt som ektepar (4 mill. under felles fribeløp på 3,4 mill.). Ektepar lignes hver for seg, men med fordeling av fribeløpet etter forholdsmessig formue. Samboere uten felles barn lignes som enslige med separate fribeløp på 1,7 millioner hver. Separasjon eller skilsmisse påvirker skatteposisjonen fra og med det året det skjer. Vår kalkulator håndterer både enslige og par.