Slik leser du romertall
Romertall bruker sju symboler: I = 1, V = 5, X = 10, L = 50, C = 100, D = 500 og M = 1 000. Du leser fra venstre mot høyre og legger sammen verdiene. Står et mindre symbol foran et større, trekkes det minste fra. IV er derfor 5 − 1 = 4, og XC er 100 − 10 = 90. Kilde: Store norske leksikon om romertall.
Eksempel: 1994
Del tallet opp etter plassverdi: 1 000 + 900 + 90 + 4.
- 1 000 = M
- 900 = CM
- 90 = XC
- 4 = IV
Sett delene sammen, og du får MCMXCIV. Kalkulatoren viser den samme oppdelingen under resultatet. Går du andre veien og skriver MCMXCIV, får du 1994 tilbake.
Byggeklosser for hver plass
Hvert siffer i et vanlig tall blir én bit i romertallet. Enerne skrives I, II, III, IV, V, VI, VII, VIII og IX. Tierne skrives X, XX, XXX, XL, L, LX, LXX, LXXX og XC. Hundrerne skrives C, CC, CCC, CD, D, DC, DCC, DCCC og CM, og tusenene M, MM og MMM. Sett bitene sammen fra største til minste plass. 2026 blir MM + XX + VI = MMXXVI.
Reglene kalkulatoren sjekker
Kalkulatoren godtar bare standard skrivemåte. I, X, C og M kan stå høyst tre ganger på rad, og V, L og D bare én gang. Bare parene IV, IX, XL, XC, CD og CM er gyldige subtraksjoner. IIII, VV, IC og MMMM avvises derfor med en forklaring. Der det finnes en riktig form, foreslår kalkulatoren den, for eksempel XCIX for 99 når du skriver IC. Små bokstaver går fint, så mcmxciv gir også 1994.
Hvor romertall brukes i dag
Romertall står på urskiver og monumenter og i navnene på konger, som Harald V. De brukes også til kapittelnummer og årstall i rulletekster. Urskiver viser ofte 4 som IIII, men kalkulatoren regner den formen som feil skrivemåte. Vil du regne videre med vanlige tall, bruker du matteregneren. For å finne alderen fra et årstall bruker du alderskalkulatoren.