Tre begreper som styrer arven
Arveloven setter grenser for hvor fritt du kan disponere over formuen din i testament. For å forstå kalkulatorens resultat må du kjenne tre begreper.
Livsarvinger
Livsarvinger er dine etterkommere – barn, og dersom et barn er død, barnebarn som trer inn i barnets sted. De har et særlig vern gjennom pliktdelsarven.
Pliktdel
Pliktdelen er den delen av arven du *ikke* kan testamentere bort fra livsarvingene. Hovedregelen er at to tredjedeler av formuen er pliktdelsarv. Resten – den frie tredjedelen – kan du fordele fritt i testament.
Beløpsgrensen på 15 G
Pliktdelen er likevel begrenset oppad. Den trenger aldri å utgjøre mer enn 15 ganger grunnbeløpet (G) per barn eller per barns linje. Med 1 G = 136 549 kroner i 2026 betyr det maksimalt 2 048 235 kroner per barn. Har du en stor formue, gir dette taket deg mer testasjonsfrihet over det overskytende.
Eksempel: middels formue
Du har en formue på 3 000 000 kroner og to barn.
- Pliktdel: to tredjedeler = 2 000 000 kroner, fordelt med 1 000 000 kroner på hvert barn
- Hvert barns pliktdel (1 000 000 kr) er under taket på 2 048 235 kroner, så hele to tredjedeler gjelder
- Fri tredjedel: 1 000 000 kroner kan du testamentere fritt
Eksempel: stor formue
Formue 15 000 000 kroner og to barn.
- To tredjedeler ville vært 10 000 000 kroner, men taket på 15 G per barn begrenser pliktdelen til 2 × 2 048 235 = 4 096 470 kroner
- Du kan dermed fritt testamentere bort resten, cirka 10 900 000 kroner
Ektefelle og samboer
Ektefelle har egen arverett og rett til minstearv (4 G), som går foran livsarvingenes arv. Samboere med felles barn har en lovbestemt arverett på 4 G, mens samboere uten felles barn må sikres gjennom testament. Et testament må være skriftlig og bevitnet av to vitner for å være gyldig.
De fullstendige reglene står i [arveloven på Lovdata](https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2019-06-14-21), og Statsforvalteren har praktisk informasjon om [oppretting av testament](https://www.statsforvalteren.no/).