Anslå hvor stor alderspensjon du kan få fra folketrygden ut fra inntekt, alder og opptjening, og se både pensjonsbeholdning og månedlig utbetaling. Resultatet påvirkes av når du velger å ta ut pensjonen.
Slik fungerer alderspensjonen i dag
For alle født i 1963 eller senere bygger folketrygdens alderspensjon på en beholdningsmodell. Hvert år får du 18,1 prosent av all pensjonsgivende inntekt opp til 7,1 G satt inn på en pensjonsbeholdning. Beholdningen vokser så lenge du jobber, og når du tar ut pensjon, deles den på et delingstall som speiler forventet levetid for ditt årskull.
Steg for steg gjennom beregningen
- Samle inntekten: All pensjonsgivende inntekt teller, fra du er 13 til 75 år.
- Bygg beholdningen: 18,1 prosent av inntekten hvert år, regulert med lønnsveksten.
- Velg uttaksalder: Du kan starte fra 62 år, men da deles beholdningen på flere år.
- Del på delingstallet: Beholdningen / delingstall = årlig pensjon.
Hvorfor uttaksalder er avgjørende
Venter du med å ta ut pensjon, blir den årlige utbetalingen høyere, fordi beholdningen deles på færre forventede leveår. Tar du ut ved 62, kan månedsbeløpet bli betydelig lavere enn om du venter til 67 eller 70. Du kan dessuten jobbe og ta ut full pensjon samtidig uten avkortning – noe mange utnytter ved å starte uttak tidlig og spare eller investere differansen.
Et tenkt eksempel
Har du jobbet jevnt med en inntekt rundt 550 000 kroner og bygd opp en beholdning på for eksempel 4 millioner kroner, og delingstallet for ditt årskull er cirka 18, blir årlig pensjon rundt 222 000 kroner – altså cirka 18 500 kroner i måneden før skatt. Venter du noen år, øker beløpet.
Garantipensjon for de med lav opptjening
Har du hatt lav eller ingen inntekt, sikrer garantipensjonen et minstenivå. Den avkortes mot inntektspensjonen, slik at alle får en grunnsikring uavhengig av yrkeshistorikk.
Levealdersjustering
Etter hvert som vi lever lenger, øker delingstallene, og hvert nytt årskull må jobbe litt lenger for samme pensjon. Dette er en innebygd mekanisme i pensjonsreformen og forklarer hvorfor pensjonsalderen reelt sett skyves oppover over tid.
Få ditt eksakte tall
Kalkulatoren gir et anslag basert på dine forutsetninger. Den mest presise prognosen, med din faktiske opptjening og ulike uttaksaldre, finner du i pensjonskalkulatoren «Din pensjon» hos [NAV](https://www.nav.no/pensjon). Husk at tjenestepensjon fra arbeidsgiver og eventuell AFP kommer i tillegg til folketrygden.
Ofte stilte spørsmål
Når kan jeg ta ut alderspensjon?
Du kan ta ut alderspensjon fleksibelt fra du fyller 62 år, forutsatt at opptjeningen din er høy nok til at pensjonen overstiger et minstenivå ved 67 år. Fra 67 år kan alle ta ut pensjon uavhengig av opptjening. Seneste uttak er 75 år. Du kan ta ut hel eller delvis pensjon og kombinere den med å jobbe.
Hvor mye alderspensjon får jeg?
Det avhenger av hvor mye du har tjent gjennom livet og når du tar ut pensjonen. I den nye modellen bygger du opp en pensjonsbeholdning på 18,1 % av inntekten hvert år, opp til 7,1 G. Beholdningen deles på forventet antall år som pensjonist. Logg inn på NAV eller Norsk Pensjon for ditt personlige estimat.
Hva er grunnbeløpet (G) i 2026?
Grunnbeløpet i folketrygden er 136 549 kr fra 1. mai 2026, opp fra 130 160 kr året før. G brukes som regnestørrelse i mange NAV-ytelser, blant annet til å fastsette taket for pensjonsopptjening på 7,1 G, som tilsvarer 969 498 kr i 2026.
Hva er opptjeningsprosenten for alderspensjon?
I den nye opptjeningsmodellen, som gjelder fullt ut for personer født i 1963 eller senere, settes 18,1 % av den pensjonsgivende inntekten din inn i pensjonsbeholdningen hvert år. Inntekt over 7,1 G gir ingen videre opptjening. Du tjener opp pensjon for hvert år du har arbeidsinntekt, også etter 67 år.
Lønner det seg å vente med å ta ut pensjon?
Venter du med uttaket, blir den årlige pensjonen høyere, fordi den oppsparte beholdningen fordeles på færre forventede leveår. Samtidig får du færre utbetalingsår. Hva som lønner seg avhenger av helse, forventet levealder og om du fortsatt jobber. Du kan jobbe og ta ut pensjon samtidig uten at pensjonen avkortes.
Kan jeg jobbe og ta ut pensjon samtidig?
Ja. I den nye modellen kan du fritt kombinere arbeid og uttak av alderspensjon uten at pensjonen reduseres. Du tjener til og med opp ny pensjon av arbeidsinntekten helt fram til 75 år. Dette gjør det mulig å trappe ned gradvis, for eksempel ved å ta ut delvis pensjon og jobbe redusert.
Hva er forskjellen på gammel og ny alderspensjon?
Personer født før 1954 fikk pensjon etter den gamle modellen basert på de 20 beste inntektsårene og 40 års opptjening. Født fra 1963 omfattes fullt ut av den nye modellen, der alle år teller og 18,1 % av inntekten spares opp. Årskullene 1954–1962 får en blanding av de to modellene.
Hva er maksimal pensjonsgivende inntekt?
Du tjener opp alderspensjon av inntekt opp til 7,1 ganger grunnbeløpet. I 2026 tilsvarer det 969 498 kr. Tjener du mer enn dette i året, gir ikke den overskytende delen høyere pensjon fra folketrygden. Da blir tjenestepensjon og egen sparing viktigere for å opprettholde inntektsnivået som pensjonist.
Hva betyr levealdersjustering?
Levealdersjustering betyr at den oppsparte pensjonen fordeles på forventet levealder for ditt årskull. Når levealderen i befolkningen øker, må yngre årskull jobbe litt lenger for å få samme årlige pensjon som eldre årskull fikk. Det er en innebygd mekanisme for å gjøre pensjonssystemet bærekraftig.
Reguleres pensjonen etter at jeg har begynt å ta den ut?
Ja. Alderspensjon under utbetaling reguleres årlig, normalt fra 1. mai, med et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst. Det gjør at pensjonen i stor grad følger den generelle inntektsutviklingen i samfunnet og beholder kjøpekraften over tid.