Legg inn boets verdi og hvem som er arvinger, så fordeler kalkulatoren arven etter reglene i arveloven. Den tar høyde for ektefelles minstearv og barnas pliktdelsarv.
Hva sier arveloven om fordelingen?
Arvefordelingen i Norge styres av arveloven, og kalkulatoren bygger på disse hovedreglene. Sentralt står begrepene pliktdelsarv og ektefellens minstearv, og begge er knyttet til folketrygdens grunnbeløp (G), som fra 1. mai 2026 er 136 549 kroner.
Barnas pliktdelsarv
Barn (livsarvinger) har krav på to tredeler av det avdøde etterlater seg. Pliktdelen er likevel begrenset til 15 G per barn fra hver forelder – i 2026 cirka 2 048 235 kroner per barn. Er boet stort, kan altså arvelater fritt disponere alt over denne grensen i testament. I små og mellomstore bo er det 2/3-regelen som styrer.
Ektefellens minstearv
Er det livsarvinger (barn), arver gjenlevende ektefelle en firedel av boet, men minst 4 G, altså cirka 546 196 kroner i 2026. Minstearven går foran barnas pliktdelsarv. I et lite bo kan derfor ektefellen ta hele arven, og barna sitter igjen med ingenting.
Samboere
Samboere arver ikke automatisk hverandre slik ektefeller gjør. Samboere med felles barn har rett til 4 G som minstearv, men ellers kreves testament. Dette er en vanlig og kostbar misforståelse.
Tre regneeksempler
Lite bo – 800 000 kr, ektefelle og to barn:
Ektefellen tar minstearven 4 G ≈ 546 196 kr. De resterende cirka 253 804 kr deles likt mellom barna, altså cirka 126 900 kr hver.
Middels bo – 3 000 000 kr, ektefelle og to barn:
Ektefelle får 1/4 = 750 000 kr (mer enn 4 G, så minstearven slår ikke inn). Barna deler de resterende 2 250 000 kr, altså 1 125 000 kr hver – godt under pliktdelsgrensen.
Stort bo – 10 000 000 kr, ingen ektefelle, tre barn:
Uten testament arver barna alt likt: 3 333 333 kr hver. Med testament kan arvelater begrense barna til 15 G hver (≈ 2 048 235 kr) og fordele resten fritt.
Viktig å vite
Norge har ikke arveavgift i 2026. Kalkulatoren gir en veiledende fordeling – ved uskiftet bo, særkullsbarn, gjeld i boet eller testament bør du få juridisk hjelp. Domstol.no har praktisk informasjon om dødsboskifte.
Ofte stilte spørsmål
Hvordan fordeles en arv på 4,5 millioner med ektefelle og to barn?
Ektefellen arver det høyeste av 4 G og en fjerdedel av boet, her 1 125 000 kr. Barnas pliktdel er to tredjedeler av hele boet, altså 3 000 000 kr, som gir 1 500 000 kr per barn. Da gjenstår 375 000 kr som avdøde fritt kunne testamentere. Uten testament går også den frie delen til barna.
Kan jeg gjøre barna mine arveløse?
Nei. Barn har krav på pliktdelsarv på to tredjedeler av boet, og denne kan ikke fjernes ved testament. Du kan derimot begrense hvert barns arv til 15 G, som er 2 048 235 kr i 2026, og testamentere det som overstiger dette til andre. I store bo gir 15 G-taket derfor betydelig testasjonsfrihet.
Hva arver samboeren min?
Samboer med felles barn arver 4 G, cirka 546 000 kr i 2026, og kan sitte i uskifte med felles bolig og innbo. Samboer uten felles barn har ingen arverett etter loven i det hele tatt, og må sikres gjennom testament. Dette er en av de vanligste grunnene til å opprette testament i Norge.
Må jeg betale arveavgift i Norge?
Nei, arveavgiften ble avskaffet i 2014. Du overtar imidlertid avdødes skattemessige inngangsverdier etter kontinuitetsprinsippet, slik at gevinst ved senere salg av for eksempel aksjer eller eiendom beregnes fra avdødes opprinnelige kostpris. Arv av bolig har egne regler hvis avdøde kunne solgt skattefritt.
Arver man gjeld?
Gjelden dekkes før noe fordeles. Ved privat skifte må normalt minst én myndig arving påta seg fullt gjeldsansvar. Den personen kan tape penger hvis gjelden overstiger verdiene, så kartlegg boets gjeld før du overtar.
Hva er uskiftet bo?
Uskifte betyr at gjenlevende ektefelle utsetter arveoppgjøret og beholder rådigheten over hele boet. Felles barn kan først kreve arv når uskiftet opphører. Gjenlevendes råderett har grenser for blant annet fast eiendom og gaver som står i misforhold til boets verdi. Særkullsbarn må samtykke til uskifte.