Slik er strømregningen bygd opp
Strømregningen din består av tre deler: strømprisen (det du betaler kraftleverandøren per kWh), nettleien (transport av strømmen, til nettselskapet) og avgifter (forbruksavgift og merverdiavgift). Kalkulatoren lar deg legge inn forbruk i kWh og pris per kWh, og trekker fra strømstøtten der den slår inn.
Hvordan virker strømstøtten i 2026?
Strømstøtteordningen dekker en andel av strømprisen når månedsgjennomsnittet for spotprisen overstiger en terskel (lenge satt til 77 øre per kWh eksklusiv mva). Staten dekker en stor del av det som ligger over terskelen, opptil et månedlig forbrukstak på 5 000 kWh for husholdninger. Kalkulatoren bruker dette til å vise nettokostnaden etter støtte.
Et eksempel på en vintermåned
En enebolig bruker 2 000 kWh i januar. Spotprisen snitter 1,20 kr/kWh. Uten støtte ville strømdelen kostet 2 400 kr. Med støtte på det som overstiger 77 øre, dekkes en stor andel av differansen, og du sitter igjen med en vesentlig lavere strømdel – men nettleie og avgifter kommer i tillegg og varierer mellom nettselskap og landsdel.
Typisk årsforbruk
| Boligtype | Omtrentlig årsforbruk |
|---|---|
| Leilighet | 8 000–12 000 kWh |
| Rekkehus | 12 000–18 000 kWh |
| Enebolig | 18 000–25 000 kWh |
| Enebolig med varmepumpe | lavere, ofte 15 000–20 000 kWh |
Slik kan du kutte kostnaden
- Flytt forbruk til natt og helg hvis du har nettleie med tidsdifferensiert effektledd.
- Sammenlign avtaler: spotprisavtale med lavt påslag er ofte rimeligst over tid; fastpris gir forutsigbarhet.
- Følg med på forbrukstoppen – effektleddet i nettleien baseres på de timene du bruker mest.
Du finner gjeldende vilkår for strømstøtten og hvilke terskler som gjelder hos [regjeringens informasjon om strømstøtte](https://www.regjeringen.no/no/tema/energi/stromstotte/id2900232/). Kombiner kalkulatoren med din egen forbruksprofil fra strømmåleren, så blir anslaget mer treffsikkert enn et rent gjennomsnitt.