Hvordan grunnbeløpet utvikler seg over tid
Grunnbeløpet (G) er en justeringsfaktor i folketrygden som Stortinget fastsetter i trygdeoppgjøret hver vår. Det reguleres 1. mai i takt med lønnsveksten, og fordi det henger sammen med lønn snarere enn ren prisstigning, øker det normalt år for år.
Utviklingen de siste årene
| Periode | Grunnbeløp (1 G) | Endring |
|---------|------------------|---------|
| Fra 1. mai 2023 | 118 620 kr | – |
| Fra 1. mai 2024 | 124 028 kr | +4,56 % |
| Fra 1. mai 2025 | 130 160 kr | +4,94 % |
| Fra 1. mai 2026 | 136 549 kr | +4,91 % |
Gjennomsnittlig grunnbeløp brukes i mange beregninger og ligger litt under 1. mai-verdien fordi det er et snitt av to satser gjennom kalenderåret.
Hva G faktisk brukes til
Grunnbeløpet dukker opp overalt i norsk velferd og arbeidsliv:
- Sykepenger og foreldrepenger beregnes av inntekt opptil 6 G (819 294 kr i 2026). Tjener du mer, dekker ikke NAV det overskytende.
- Pensjonsopptjening i folketrygden skjer av inntekt opptil 7,1 G (ca. 969 500 kr).
- Uføretrygd har en minsteytelse uttrykt i G (2,28 eller 2,48 G).
- Fri rettshjelp og enkelte inntektsgrenser kobles til G.
Regneeksempel
Du vil vite hva 6 G utgjør i 2026:
6 × 136 549 = 819 294 kr
Og motsatt – en årsinntekt på 500 000 kr tilsvarer:
500 000 ÷ 136 549 = 3,66 G
Slik bruker du kalkulatoren
Legg inn enten et kronebeløp for å se hvor mange G det utgjør, eller et antall G for å få kronene. Velg riktig år hvis du regner på en ytelse som baserer seg på et tidligere grunnbeløp – sykepenger fastsettes for eksempel ut fra G på sykmeldingstidspunktet.
Det offisielle grunnbeløpet og historiske satser ligger hos [NAV – Grunnbeløpet i folketrygden](https://www.nav.no/grunnbelopet).