Mister du ektefelle eller partner, kan du ha rett på gjenlevendepensjon fra NAV. Her ser du anslag på grunnpensjon, tilleggspensjon og hvordan egen inntekt reduserer beløpet.
Hva er gjenlevendepensjon?
Gjenlevendepensjon er en ytelse fra folketrygden til deg som har mistet ektefelle, registrert partner eller i visse tilfeller samboer du har eller har hatt felles barn med. Formålet er å gi økonomisk trygghet i en overgangsperiode. Merk at reglene er lagt om de siste årene: for yngre etterlatte er ordningen i stor grad erstattet av en tidsbegrenset omstillingsstønad, mens gjenlevendepensjon fortsatt gjelder dem som var nær pensjonsalder ved dødsfallet. Sjekk din situasjon hos [NAV om ytelser til etterlatte](https://www.nav.no/gjenlevende).
Hva består beløpet av?
For dem som omfattes av den gamle ordningen, settes pensjonen sammen av to deler:
- Grunnpensjon, knyttet til grunnbeløpet (G), som fra 1. mai 2026 er 136 549 kroner.
- Tilleggspensjon, basert på den avdødes opptjente pensjonspoeng gjennom yrkeslivet.
Summen avhenger altså både av avdødes inntektshistorikk og av sivilstatus og botid i Norge.
Avkortning mot egen inntekt
Dette er punktet folk oftest overser: gjenlevendepensjon avkortes mot din egen forventede arbeidsinntekt. Tjener du over et visst nivå (knyttet til halvparten av grunnbeløpet), reduseres pensjonen. Hovedregelen er at pensjonen reduseres med 40 % av inntekt som overstiger fribeløpet.
Eksempel
Anta full gjenlevendepensjon på 180 000 kroner per år. Du forventes å tjene 200 000 kroner i arbeid. Fribeløpet er rundt halve G, altså cirka 68 000 kroner. Inntekt over dette: 200 000 − 68 000 = 132 000 kroner. Avkortning: 132 000 × 40 % = 52 800 kroner. Utbetalt pensjon blir da omtrent 180 000 − 52 800 = 127 200 kroner.
Kalkulatoren bruker samme logikk: den tar utgangspunkt i full ytelse og trekker fra avkortningen basert på inntekten du legger inn.
Hva må du vite før du søker?
- Botid i Norge påvirker grunnpensjonen – full ytelse krever som regel 40 års trygdetid.
- Sivilstatus etter dødsfallet: Gifter du deg på nytt, faller pensjonen bort.
- Skatt: Gjenlevendepensjon er skattepliktig som pensjonsinntekt.
- Tallene fra kalkulatoren er veiledende anslag – NAV gjør den endelige beregningen ut fra avdødes faktiske opptjening og din situasjon.
Er du i tvil om du faller inn under gammel eller ny ordning, lønner det seg å ta kontakt med NAV tidlig, slik at du ikke går glipp av rettigheter i en allerede tung tid.
Ofte stilte spørsmål
Hva er gjenlevendepensjon og hvem kan søke?
Gjenlevendepensjon fra NAV fases ut. Ingen nye vedtak innvilges fra 1. januar 2024. Gjenlevende ektefelle eller registrert partner under 67 år som mistet ektefellen etter denne datoen, søker i stedet om omstillingsstønad. De som allerede mottar gjenlevendepensjon, beholder den i maksimalt tre år fra 1. januar 2024, dvs. ut 2026.
Hva er omstillingsstønad og hvor mye utgjør den?
Omstillingsstønad er den nye ytelsen for gjenlevende ektefelle/partner under 67 år. Full sats er 2,25G per år – fra mai 2026 tilsvarer det 307 235 kr per år (25 603 kr per måned) før skatt. Stønaden er inntektsavkortet: den reduseres med 45 % av inntekt som overstiger 0,5G (68 275 kr per år).
Hvor lenge kan man motta omstillingsstønad?
Omstillingsstønad innvilges i inntil tre år etter dødsfallet. Er den gjenlevende i nødvendig og hensiktsmessig utdanning, kan perioden forlenges med inntil to år, altså totalt fem år. Formålet er å hjelpe den gjenlevende til å bli selvforsørgende.
Påvirker min inntekt omstillingsstønaden?
Ja. Stønaden reduseres med 45 øre for hver krone du tjener over 0,5G (68 275 kr per år fra mai 2026). Har du en inntekt på 300 000 kr, trekkes 45 % av (300 000 – 68 275) = 104 276 kr fra full stønad. Mer enn en viss inntekt medfører at du ikke har rett til stønad.
Hva skjer med gjenlevendepensjon jeg allerede mottar?
Eksisterende mottakere av gjenlevendepensjon per 1. januar 2024 beholder ytelsen i tre år fra den datoen, altså til og med desember 2026. Deretter bortfaller ytelsen. NAV vil kontakte deg om overgang til annen ordning. Sjekk din situasjon direkte med NAV.
Kan barn av avdøde også få stønad?
Barn under 20 år kan ha rett til barnepensjon fra NAV dersom en eller begge foreldre er døde. Barnepensjonen beregnes ut fra avdødes opptjening og barnets alder. Barn kan motta barnepensjon uavhengig av om gjenlevende forelder mottar omstillingsstønad.
Hva er kravene for å få omstillingsstønad?
Du må ha vært gift/registrert partner med avdøde og være under 67 år. Samboere som har eller har hatt felles barn kan også ha rett. Ekteskapet/samboerskapet må i utgangspunktet ha vart i minst 5 år, eller dere må ha felles barn. Sjekk alle vilkår på nav.no/omstillingsstonad da regelverket er relativt nytt.
Hva skjer med omstillingsstønaden hvis jeg begynner å jobbe?
Omstillingsstønaden avkortes gradvis når inntekten øker, men opphører ikke automatisk. NAV beregner løpende avkorting basert på forventet inntekt. Det gjøres etteroppgjør basert på faktisk lignet inntekt. Det lønner seg alltid å jobbe, da reduksjonen er 45 % av overskytende inntekt – ikke krone for krone.
Dekker omstillingsstønaden tjenestepensjon?
Omstillingsstønaden fra NAV dekker kun den statlige delen (folketrygden). Mange arbeidstakere har i tillegg tjenestepensjon med egne etterlatteordninger. Sjekk avdødes tjenestepensjonsordning via norskpensjon.no for å se om du har krav på ytterligere utbetaling derfra.
Hva er forskjellen mellom barnepensjon og omstillingsstønad?
Barnepensjon er en ytelse til barn som har mistet en eller begge foreldre, og utbetales til barnet (normalt via gjenlevende forelder) frem til barnet fyller 20 år. Omstillingsstønad er en midlertidig ytelse til gjenlevende ektefelle/partner i inntil tre (eventuelt fem) år etter dødsfallet for å gi tid til omstilling.