Sjekk om det lønner seg å samle dyre lån i ett nytt lån. Kalkulatoren regner ut månedlig besparelse, omkostninger ved omleggingen og hvor lang tid det tar før refinansieringen tjener seg inn.
Bør du refinansiere? Disse momentene avgjør
Refinansiering vil si å erstatte ett eller flere eksisterende lån med et nytt lån, gjerne til lavere rente eller for å samle smålån og kredittkortgjeld. Om det faktisk lønner seg, kommer an på rentegapet, omkostningene og hvor lenge du blir værende i lånet.
Er rentegapet stort nok?
Det viktigste spørsmålet er hvor mye lavere renten blir. Skal du flytte et kredittkort på 22 prosent til et samlelån på 9 prosent, er gevinsten åpenbar. Skal du flytte et boliglån fra 5,4 til 5,1 prosent, må du regne nøyere på omkostningene.
Hva koster selve omleggingen?
Ved refinansiering påløper det gjerne:
- Etableringsgebyr på det nye lånet
- Eventuelt nytt tinglysingsgebyr ved pant i bolig
- Gebyr for innfrielse av de gamle lånene
Disse engangskostnadene må veies mot den løpende besparelsen. Det er her inntjeningstiden kommer inn.
Hva er inntjeningstiden?
Inntjeningstiden er antall måneder før den månedlige besparelsen har dekket inn omkostningene. Koster omleggingen 8 000 kroner og du sparer 800 kroner i måneden, er inntjeningstiden ti måneder. Blir du i lånet lenger enn det, lønner refinansieringen seg.
Et regneeksempel
Du har 250 000 kroner spredt på tre forbrukslån og kredittkort med en blandet rente på 18 prosent. Et samlelån til 11 prosent reduserer rentekostnaden med rundt 17 500 kroner det første året. Etableringsgebyret er 2 500 kroner, så inntjeningstiden er under to måneder. Her er svaret tydelig.
Fellen mange går i
Den vanligste tabben er å forlenge løpetiden samtidig som man refinansierer. Lavere månedsbeløp føles bra, men strekker du nedbetalingen fra 5 til 15 år, kan du ende med å betale mer i renter totalt selv om renten er lavere. Kalkulatoren viser derfor både månedlig besparelse og totalkostnad over hele løpetiden, slik at du ser begge sider.
Når lønner det seg ikke?
- Når rentegapet er minimalt og omkostningene høye
- Når du skal innfri lånet kort tid etter omleggingen
- Når du må stille ny sikkerhet som binder boligen unødvendig
Sammenlign aktuelle refinansieringslån og renter hos [Finansportalen](https://www.finansportalen.no/), og les om gjeldsproblemer og rådgivning hos [Forbrukerrådet](https://www.forbrukerradet.no/).
Ofte stilte spørsmål
Hvordan beregner jeg om refinansiering er lønnsomt?
Break-even-formelen er: måneder til break-even = totale engangskostnader / månedlig besparelse. Eksempel: engangskostnader 8 000 kr (gebyr + tinglysning), besparelse 800 kr/mnd = 10 måneder. Er resterende løpetid over 10 måneder, er refinansiering lønnsomt. Husk å bruke netto besparelse etter skatt (rentefradrag på 22 %).
Hvilke kostnader skal jeg ta med i beregningen?
Ta med alle engangskostnader: etableringsgebyr hos ny bank, tinglysningsgebyr for nytt pantedokument (sjekk gjeldende sats hos Kartverket), eventuell takst, og eventuell innfrielseskostnad ved fastrenteavtale. Noen banker subsidierer deler av gebyrene. Trekk eventuelle gebyrsavkortninger fra.
Betyr lavere terminbeløp alltid at refinansiering lønner seg?
Nei. Lavere terminbeløp kan skyldes forlenget løpetid, ikke nødvendigvis lavere rente. Dersom du forlenger løpetiden fra 15 til 25 år, faller terminbeløpet selv om renten er uendret – men total rentekostnad stiger. Sammenlign alltid effektiv rente og total kostnad over hele løpetiden.
Hva er netto besparelse etter rentefradrag?
Rentefradraget er 22 % av renteutgiftene. Besparingen i rente reduseres dermed noe etter skatt. Sparer du 12 000 kr brutto i renter per år, reduseres rentefradraget med 2 640 kr (22 % av 12 000). Netto besparelse etter skatt er 9 360 kr per år, eller ca. 780 kr/mnd.
Lønner det seg å refinansiere selv om jeg har kort tid igjen på lånet?
Sjelden, fordi engangskostnadene er faste mens besparingstiden er kort. Er det kun 2 år igjen av lånet og engangsgebyrene er 6 000 kr, må du spare over 250 kr/mnd for at det skal lønne seg. Jo kortere resterende løpetid, desto større rentedifferanse trengs for å forsvare refinansiering.
Hva er forskjellen på netto nåverdi og break-even ved refinansieringsvurdering?
Break-even angir antall måneder før du tjener inn gebyrene, men tar ikke hensyn til tidsverdien av penger. Netto nåverdi (NPV) diskonterer fremtidige besparelser og gir et mer presist bilde. For de fleste privatpersoner er break-even en tilstrekkelig tilnærming, særlig på kortere horisonter under 5 år.
Bør jeg sammenligne nominell eller effektiv rente?
Alltid effektiv rente. Effektiv rente inkluderer alle gebyrer og gir det reelle kostnadsnivået. Et lån med nominell rente 5,0 % og 50 kr månedlig termingebyr på 2,5 millioner kroner har effektiv rente som er noe høyere – bruk kalkulatoren til å beregne eksakt differanse. Alle banker er lovpliktige til å oppgi effektiv rente.
Teller sparepotensial på restgjelden, ikke hele lånebeløpet?
Ja. Beregn besparelsen basert på restgjelden, ikke opprinnelig lånebeløp. Har du betalt ned 1 000 000 kr av et lån på 3 000 000 kr, er restgjelden 2 000 000 kr. Rentedifferanse på 0,5 % gir da 10 000 kr i besparelse per år, ikke 25 000 kr.
Kan refinansiering påvirke forsikring eller andre bankfordeler?
Ja. Mange banker tilbyr rabatterte renter mot bruk av bestemte forsikringer eller lønnskonto. Bytter du bank, mister du disse rabattene. Beregn alltid samlet pakke – ikke bare renten isolert. Inkluder forsikringskostnader i den totale kostnadsvurderingen.
Finnes det noen situasjoner der refinansiering er ugunstig selv med lavere rente?
Ja – særlig ved fastrenteavtaler med lang restbinding. Innfrielseskostnaden (overkurs) kan overstige rentgevinsten over mange år. I tillegg kan refinansiering være ugunstig dersom du planlegger å selge boligen snart, siden du ikke rekker å tjene inn gebyrene.