Verktøyet sammenligner lånet ditt med og uten ekstra innbetalinger, og viser hvor mange renter og måneder du sparer. Du kan teste både engangsbeløp og fast månedlig ekstra.
Bør du betale ekstra på lånet?
Det korte svaret avhenger av én sammenligning: gir lånet ditt høyere rente enn det du kan få ved å spare eller investere pengene andre steder? Renten du sparer ved å nedbetale er garantert og skattefri i den forstand at den ikke koster deg skatt – mens avkastning på sparing er usikker og delvis skattlagt. Derfor lønner ekstra nedbetaling seg nesten alltid på dyr gjeld.
Når lønner det seg klart?
- Forbrukslån og kredittkort (15–25 % rente): Nedbetal alltid ekstra her først. Ingen lovlig sparing slår en garantert besparelse på 20 %.
- Boliglån (rundt 5–6 % i 2026): Mer en avveining. Klarer fond å gi 6–8 % over tid, kan sparing lønne seg, men da tar du risiko og mister tryggheten i lavere gjeld.
Hvor mye er det egentlig å spare?
Ta et boliglån på 2,5 millioner kroner med 5,5 % rente og 25 års løpetid. Betaler du 2 000 kroner ekstra i måneden, blir du gjeldfri rundt fem år tidligere og sparer i størrelsesorden 400 000 kroner i renter over lånets levetid. Et engangsbeløp på 100 000 kroner tidlig i løpet kan alene barbere bort flere hundre tusen, fordi rente-på-rente-effekten jobber mot deg når gjelden er størst.
Fallgruver du må unngå
Sjekk om du har bundet rente
Med fastrentelån kan ekstra nedbetaling eller innfrielse i bindingsperioden utløse en overkurs hvis markedsrenten har falt. Les vilkårene før du overfører.
Ikke tøm bufferen
Setter du hele oppsparingen inn på lånet, står du uten reserve hvis noe uforutsett skjer. Behold tre til seks måneders utgifter tilgjengelig først.
Behold BSU-fordelen
Er du under 34, gir BSU 10 % skattefradrag. Det fradraget kan være verdt mer enn renten du sparer på boliglånet – fyll opp BSU før du overbetaler lånet.
Skatten du må huske
Gjeldsrenter gir 22 % skattefradrag. Betaler du ned lånet, mister du noe av dette fradraget, så den reelle besparelsen er litt lavere enn bruttorenten. Hvordan rentefradraget fungerer står hos [Skatteetaten om rentefradrag](https://www.skatteetaten.no/person/skatt/hjelp-til-riktig-skatt/bank-og-lan/gjeld-og-renter/). Kalkulatoren viser deg bruttotallene, så husk å trekke fra 22 % når du vurderer den faktiske gevinsten på boliglånet.
Ofte stilte spørsmål
Lønner det seg med ekstra avdrag på boliglånet?
Ja, dersom renten på lånet er høyere enn avkastningen på alternativ sparing etter skatt. Ekstra avdrag gir en garantert, risikofri «avkastning» tilsvarende lånerenten. Med 5 % boliglånsrente og 22 % rentefradrag er netto rentekostnad ca. 3,9 %. Vurder om alternativ sparing gir mer enn dette etter skatt og risiko.
Hva er effekten av 1 000 kr ekstra i avdrag per måned?
På et lån på 2 millioner kr med 5 % rente og 25 år igjen vil 1 000 kr ekstra per måned spare ca. 3–4 år på nedbetalingstiden og rundt 200 000–300 000 kr i renter totalt, avhengig av nøyaktig starttidspunkt i lånets løpetid. Effekten er størst hvis du begynner tidlig.
Når er effekten av ekstra avdrag størst?
Effekten er størst tidlig i lånets løpetid. Da er restgjelden høyest, og renter beregnes av dette beløpet. Hver krone du betaler ekstra tidlig frigjør fremtidige renteoppbygginger. Mot slutten av lånet er mye av rentedelen allerede betalt, og effekten per ekstra krone er lavere.
Kan jeg betale ekstra avdrag på forbrukslån uten gebyr?
Ja. Etter finansavtaleloven har forbrukere rett til å nedbetale forbrukslån helt eller delvis når som helst uten tilleggsgebyr. Gjør bruk av denne retten – jo raskere du betaler ned høyrentegjeld, desto mer sparer du. Gi banken beskjed om at ekstrabetalingen skal gå til avdrag, ikke fremtidige terminer.
Er det bedre å betale ekstra avdrag eller spare i fond?
Avhenger av rente og forventet avkastning. Med boliglånsrente på 5 % og 22 % rentefradrag er netto rentekostnad ca. 3,9 %. Historisk gjennomsnittlig avkastning på globale indeksfond er 6–8 % per år, men med risiko. Høyrentegjeld (forbrukslån, kredittkort) bør alltid nedbetales før du sparer i fond. For boliglån er det en avveiing.
Hva skjer med terminbeløpet når jeg betaler ekstra?
Det avhenger av avtalen med banken. Noen banker beholder terminbeløpet uendret og forkorter løpetiden. Andre reduserer terminbeløpet og beholder løpetiden. Spesifiser overfor banken at du vil ha kortere løpetid – det sparer mest renter totalt. Kontakt banken for å avklare hvordan de håndterer ekstrainnbetalinger.
Hva er avdragsfrihet og er det noe å unngå?
Avdragsfrihet betyr at du kun betaler renter i en periode, uten å nedbetale gjelden. Det senker månedskostnaden midlertidig, men forlenger total nedbetalingstid og øker de samlede rentekostnadene. Etter utlånsforskriften kan boliglån normalt bare ha avdragsfrihet ved belåningsgrad under 60 %. Bruk avdragsfrihet kun ved midlertidig inntektsnedgang.
Hvor mye renter sparer jeg på å betale ned 10 år raskere?
Det er betydelig. På et lån på 3 millioner kr med 5 % rente og opprinnelig 25 års løpetid utgjør de siste 10 årene av rentene mange hundre tusen kroner. Konkret beløp avhenger av rentenivå og restgjeld, men kortere løpetid er alltid billigere. Bruk kalkulatoren til å se nøyaktig effekt for ditt lån.
Er det mulig å betale ned hele lånet på en gang?
Ja. Det kalles hel innfrielse. For forbrukslån og de fleste boliglån er det ingen gebyr for dette etter finansavtaleloven for forbrukere. For fastrentelån kan det imidlertid påløpe et kompensasjonsbeløp (overkurs) dersom markedsrenten er lavere enn lånerenten på innfrielstidspunktet. Kontakt banken for å få oppgitt innfrielsesbeløp.