Hva sammenligningen holder fast
Kalkulatoren regner på ett engangsbeløp, én spareperiode og én forventet bruttoavkastning. Disse tre verdiene er like for alle fire scenarioene. Det eneste som skiller scenarioene, er den årlige kostnaden du legger inn for indeksfond, aktivt forvaltet fond, ETF og kombinasjonsfond. Navnene er bare etiketter. Kalkulatoren henter ingen fondsdata, kurser eller historisk avkastning.
Når bruttoavkastningen er lik, viser forskjellen i sluttverdi hva kostnaden alene koster deg over tid. Kostnaden står i fondets dokumenter før du kjøper, mens den framtidige avkastningen er ukjent. Derfor er kostnaden et godt sted å starte når du sammenligner fond som ellers ligner hverandre.
Slik regner kalkulatoren
Kostnaden trekkes fra verdien hvert år, etter at avkastningen er lagt til:
- Årlig nettofaktor = (1 + bruttoavkastning) × (1 − årlig kostnad)
- Sluttverdi = startbeløp × nettofaktor opphøyd i antall år
- Kostnad totalt = sluttverdi uten kostnad − sluttverdi med kostnad
Med 7 % brutto og 1,5 % kostnad blir nettofaktoren 1,07 × 0,985 = 1,05395. Det gir 5,4 % netto per år, litt lavere enn 7 − 1,5 = 5,5 %. Kolonnen «Kostnad totalt» tar med både selve gebyrene og avkastningen gebyrene ville ha gitt hvis pengene hadde blitt stående i fondet.
Regneeksempel: 100 000 kr i 10 år
Standardverdiene er 100 000 kr, 10 år og 7 % forventet avkastning. Uten kostnad vokser beløpet til 196 715 kr.
| Scenario | Årlig kostnad | Netto avkastning | Sluttverdi | Kostnad totalt |
|---|---|---|---|---|
| ETF | 0,1 % | 6,9 % | 194 757 kr | 1 958 kr |
| Indeksfond | 0,2 % | 6,8 % | 192 816 kr | 3 899 kr |
| Kombinasjonsfond | 1,0 % | 5,9 % | 177 906 kr | 18 809 kr |
| Aktivt forvaltet | 1,5 % | 5,4 % | 169 122 kr | 27 593 kr |
Verdiforskjellen mellom høyeste og laveste scenario er 25 635 kr. Setter du sparetiden til 30 år med de samme tallene, blir forskjellen 254 990 kr. Kostnaden vokser raskere enn tiden fordi den tapte avkastningen også ville ha gitt avkastning.
Hva som påvirker resultatet mest
Tid og kostnadsforskjell betyr mest. Ett prosentpoeng i årlig kostnad gir liten forskjell over to år og stor forskjell over tretti år. Bruttoavkastningen forsterker effekten. Jo høyere avkastning du legger inn, jo flere kroner trekker den samme kostnadsprosenten.
Bruk tallet for løpende kostnader fra fondets nøkkelinformasjon eller faktaark. Tegningsgebyr, innløsningsgebyr og plattformgebyr kommer i tillegg der de finnes. For ETF-er kommer også kurtasje og spread når du kjøper og selger.
Det kalkulatoren ikke tar med
- Ulik avkastning mellom fondene. Et aktivt fond kan gjøre det bedre eller dårligere enn indeksen. Vil du legge inn egen avkastning per fond og spare månedlig, bruk fondssammenligning.
- Månedlige innskudd. Modellen har bare ett startbeløp.
- Skatt. Sluttverdien er før skatt.
- Svingninger. Veksten er like stor hvert år, mens et aksjefond kan falle mye i enkelte år.
Skatt på fond i 2026
For personlige investorer regnes et verdipapirfond med mer enn 80 % aksjer som et rent aksjefond. Gevinst og utbytte oppjusteres med faktoren 1,72 og skattlegges med 22 %. Det gir en effektiv sats på 37,84 %, og du får skjermingsfradrag. Et fond med under 20 % aksjer regnes som rentefond, og avkastningen skattlegges som kapitalinntekt med 22 %. For kombinasjonsfond mellom disse grensene deles gevinsten i en aksjedel og en rentedel.
Aksjefond med mer enn 80 % aksjer kan eies på aksjesparekonto. Der betaler du skatt først når du tar ut mer enn du har satt inn. Regn på skatten ved salg i aksjeskattkalkulatoren.