Få et anslag på pensjonsopptjeningen din i folketrygden ut fra inntekt og antall yrkesaktive år. Kalkulatoren viser hvordan inntekten din bygger pensjonsbeholdning og hva det kan bety i månedlig alderspensjon.
Bakgrunn: fra pensjonspoeng til beholdning
Det gamle systemet med «pensjonspoeng» gjelder fortsatt for dem født før 1954, mens årskullene fra 1954 og utover er helt eller delvis over på den nye opptjeningsmodellen. I praksis er det den nye modellen de fleste yrkesaktive i 2026 forholder seg til, og den fungerer helt annerledes enn det gamle poengsystemet.
Slik fungerer opptjening i dag
I den nye alderspensjonen bygger du opp en pensjonsbeholdning. Hvert år settes 18,1 % av pensjonsgivende inntekt inn på en personlig «konto» i folketrygden. Inntekt opp til 7,1 ganger grunnbeløpet (G) gir opptjening. Med G = 136 549 kr i 2026 er taket altså 7,1 × 136 549 ≈ 969 500 kr. Tjener du mer, gir det ikke høyere folketrygd.
Et regneeksempel
Tjener du 550 000 kr i året, settes 18,1 % = 99 550 kr inn i beholdningen din det året. Gjør du det samme i 40 år (med årlig regulering av G), bygger du en betydelig beholdning. Ved uttak deles beholdningen på et delingstall som avhenger av forventet levealder for ditt årskull og uttaksalderen din.
Hvorfor det lønner seg å jobbe lenge
Alle år teller i den nye modellen – det finnes ikke lenger en «besteårsregel» eller et krav om 40 års opptjening for full pensjon. Jobber du fra 20 til 67, får du opptjening i 47 år. Venter du med uttak til 70 i stedet for 67, øker den årlige pensjonen fordi beholdningen deles på et lavere delingstall. Dette gjør at sen pensjonering ofte gir markant høyere månedsbeløp.
Garantipensjon for dem med lav inntekt
Har du hatt liten eller ingen inntekt, sikrer garantipensjonen et minste nivå. Den avkortes mot inntektsopptjeningen, slik at det alltid lønner seg å ha jobbet. De offisielle satsene og delingstallene oppdateres årlig av [NAV](https://www.nav.no/alderspensjon).
Husk de andre pilarene
Folketrygden er bare ett av tre ben. Tjenestepensjon fra arbeidsgiver (minst 2 % av lønn via OTP) og eventuell egen sparing kommer i tillegg. Kalkulatoren her anslår folketrygddelen – sjekk «Din pensjon» på nav.no og norskpensjon.no for et fullstendig bilde av hva du faktisk får utbetalt.
Ofte stilte spørsmål
Hva er pensjonspoeng og hvem er det relevant for?
Pensjonspoeng er et mål på pensjonsopptjening i det gamle folketrygdsystemet (gjeldende for inntekter t.o.m. 2009). Det er fullstendig relevant for deg født 1953 eller tidligere. For født 1954–1962 blandes gammelt og nytt system. For født 1963 eller senere gjelder kun ny opptjeningsmodell (pensjonsbeholdning fra 18,1 %).
Hvordan beregnes pensjonspoeng for et enkelt år?
Årets pensjonspoeng = (pensjonsgivende inntekt − 1G) / 1G. Med inntekt 500 000 kr og G = 136 549 kr: (500 000 − 136 549) / 136 549 = 2,66 poeng. Maksimalt 7 poeng per år oppnås ved inntekt på 8G (8 × 136 549 = 1 092 392 kr). Inntekt mellom 6G og 12G teller med 1/3.
Hva er sluttpoengtallet?
Sluttpoengtallet er gjennomsnittet av de 20 høyeste pensjonspoengårene dine. Det er grunnlaget for beregning av tilleggspensjonen (ovenfor grunnpensjonen). Har du 20 eller færre poengår, brukes gjennomsnittet av alle år. Sluttpoengtallet multipliseres med 0,42 for å finne tilleggspensjonens størrelse (i G).
Hva er grunnpensjon og tilleggspensjon?
Grunnpensjon er en basisutbetaling som alle med full trygdetid (40 år i Norge) får – tilsvarer 1G (136 549 kr/år). Tilleggspensjon beregnes av sluttpoengtall × 0,42 × G. Eksempel: sluttpoengtall 4,0 → tilleggspensjon = 4,0 × 0,42 × 136 549 = ca. 229 400 kr/år. Sum = grunnpensjon + tilleggspensjon.
Hva er samordning av pensjonspoeng for født 1954–1962?
For 1954-kullet beregnes 9/10 av pensjonen etter gamle regler og 1/10 etter nye. For 1955 er det 8/10 / 2/10, og slik fortsetter det med én tidel mer etter nye regler per fødselskull, frem til 1963-kullet, som beregnes fullt etter nye regler. De fleste i dette intervallet kan selv velge det gunstigste alternativet.
Hva er maksimalt pensjonspoeng og hva gir det i pensjon?
Maksimalt 7 pensjonspoeng per år oppnås ved inntekt på 8G (ca. 1 092 000 kr med G 2026). Med sluttpoengtall 7 og full opptjening: tilleggspensjon = 7 × 0,42 × 136 549 = ca. 401 454 kr/år, pluss grunnpensjon på 136 549 kr = ca. 538 003 kr/år (korrigert for trygdetid og levealdersjustering).
Kan jeg ha pensjonspoeng fra arbeid i utlandet?
Nei, pensjonspoeng opptjenes kun fra arbeid i Norge (og nærstående land gjennom EØS-avtalen, men som egne poeng i hvert land). Arbeid i andre land kan gi pensjon fra det landets system, men legges ikke til norske pensjonspoeng. Trygdetid i EØS-land kan imidlertid telle med for rett til norsk grunnpensjon.
Teller alle år like mye i gammel pensjonsopptjening?
Nei – kun de 20 beste poengårene teller (ved mer enn 20 år med inntekt). Dette betyr at år med lav inntekt (studier, deltid, permisjon) ikke nødvendigvis trekker ned sluttpoengtallet, så lenge du har 20 andre år med høyere inntekt. Maksimalt teller 40 opptjeningsår.
Hvordan finner jeg mine pensjonspoeng?
Du kan se dine historiske pensjonspoeng og pensjonsbeholdning på din side hos NAV (nav.no, innlogging med BankID) under «Ditt NAV» → Pensjon. Der fremgår pensjonspoeng år for år tilbake til 1967, opptjent beholdning etter nytt system, og en prognose for forventet pensjon.
Hva skjer med pensjonspoengene mine hvis jeg dør?
Pensjonspoeng er ikke arverbare. De er opptjeningsgrunnlag for din egen alderspensjon. Eventuelle rettigheter for etterlatte reguleres via gjenlevendetillegg og barnepensjon etter egne regler i NAV – disse er ikke direkte proporsjonale med avdødes pensjonspoeng, men avhenger av avdødes opptjening.