Pensjonspoeng Kalkulator

Beregn pensjonsopptjening og forventet folketrygdpensjon. Kalkulatoren er gratis å bruke og gir deg et raskt og nøyaktig resultat for pensjonssparing og planlegging.

Pensjonspoeng i det gamle pensjonssystemet

Pensjonspoeng er beregningsenheten i det gamle pensjonssystemet som gjelder for personer fodt for 1963. For de fodt mellom 1954 og 1962 brukes en kombinasjon av gammelt og nytt system. A forsta pensjonspoeng er viktig for a beregne hva du far i pensjon.

Slik beregnes pensjonspoeng

Formelen for pensjonspoeng er: (Pensjonsgivende inntekt - Grunnbelopet) / Grunnbelopet

Eksempel med G = 130 512 kr: En inntekt pa 650 000 kr gir (650 000 - 130 512) / 130 512 = 3,98 pensjonspoeng.

Maksimalt kan du opptjene pensjonspoeng for inntekt opp til 12 G. Inntekt mellom 6 G og 12 G gir kun 1/3 pensjonspoeng, slik at hoy inntekt gir avtakende pensjonsuttelling.

Sluttpoengtall

Sluttpoengtallet er gjennomsnittet av de 20 beste poengopptjeningsarene dine. Dette tallet brukes direkte i beregningen av tilleggspensjon og er avgjorende for pensjonens storrelse.

| Antall opptjeningsar | Virkning |

|---------------------|----------|

| 40 ar eller mer | Full tilleggspensjon |

| 20-39 ar | Forholdsmessig reduksjon |

| Under 20 ar | Betydelig reduksjon |

Bestearsregelen

Bestearsregelen innebarer at kun de 20 beste arene brukes for a beregne sluttpoengtallet. Dette er gunstig for de som har hatt varierende inntekt gjennom karrieren, for eksempel deltidsarbeid under smabarnsar eller studieperioder.

Pensjonspoeng vs. pensjonsbeholdning

Det nye systemet (fodt 1963+) bruker pensjonsbeholdning i stedet for pensjonspoeng. Hvert ar spares 18,1% av inntekt opp til 7,1 G i en beholdning. Det gir jevnere opptjening for alle ar, men uten bestearsregel. I det nye systemet teller alle inntektsar like mye.

Overgangskullet 1954-1962

Disse arsklassene far pensjon beregnet etter begge systemer, vektet etter fodselsaret:

Typiske pensjonspoeng etter inntekt

| Arsinntekt (2026) | Pensjonspoeng |

|-------------------|---------------|

| 300 000 kr | 1,30 |

| 500 000 kr | 2,83 |

| 700 000 kr | 4,36 |

| 900 000 kr | 5,09 (1/3-regel over 6G) |

For a sjekke dine pensjonspoeng kan du logge inn pa nav.no og se din pensjonsoversikt. Der finner du en oversikt over opptjente poeng for hvert ar.

Ofte stilte spørsmål

Hvordan beregner jeg pensjonspoengene mine?

Pensjonspoeng = (Pensjonsgivende inntekt minus G) / G. For eksempel: Med 600 000 kr i inntekt og G = 130 512 kr: (600 000 - 130 512) / 130 512 = 3,60 pensjonspoeng. Maks opptjening er for inntekt opp til 12 G.

Hva er sluttpoengtallet?

Sluttpoengtallet er gjennomsnittet av dine 20 beste poengopptjeningsar (bestearsregelen). Det brukes til a beregne tilleggspensjon i det gamle systemet. Hoyt sluttpoengtall gir hoyere pensjon.

Hvem bruker pensjonspoeng-systemet?

Fodt for 1954: Hele pensjonen beregnes med pensjonspoeng. Fodt 1954-1962: Kombinasjon av gammelt (poeng) og nytt (beholdning) system. Fodt 1963 eller senere: Kun nytt system med pensjonsbeholdning.

Hva er bestearsregelen?

Bestearsregelen betyr at kun dine 20 best betalte ar teller for sluttpoengtallet. Ar med lav inntekt (studier, deltid) pavirker ikke pensjonen negativt sa lenge du har 20 gode ar.

Hvor mange ar trenger jeg for full pensjon?

Du trenger 40 ar med pensjonsopptjening for full tilleggspensjon. Faerre ar gir forholdsmessig reduksjon. Men bestearsregelen betyr at det er de 20 beste arene som brukes for poengtallet.

Hva ga militaertjeneste og utdanning i pensjonspoeng?

Militaer forstegangstjeneste gir pensjonspoeng tilsvarende 2,5 G i inntekt. For utdanning gis det ingen pensjonspoeng i det gamle systemet, men omsorgsopptjening kan kompensere for studier med smabarn.